Andakt: Å bygge inkluderende fellesskap

Har du kjent på følelsen av å bli valgt? Noen ville ha deg med på laget, som venn eller som elevrådsrepresentant? Kjenn på den følelsen, den er god. Det er en følelse av glede, kanskje spenning og overraskelse, av å høre til og bli inkludert. 

Det er nesten like mange unge mellom 16 og 24 år, som eldre over 80 år, som føler på ensomhet. Alle kan skjønne at eldre mennesker kan være ensomme. De er utenfor arbeidslivet og arbeidslivets ulike møtepunkt. Familie og nettverk dør ut og det blir færre å pleie sosial omgang med. Kanskje helsa skranter og initiativet svekkes. Dette er jo på en måte naturlig. Når det gjelder de yngre, tenker vi annerledes. Det er på en måte ikke naturlig at yngre mennesker skal føle på ensomhet. I startfasen av livet har de aller fleste mennesker familie rundt seg. De går på skole og har fritidsinteresser, altså naturlige møteplasser. Kanskje er det derfor det er så tabu å fortelle om ensomheten når man er i ungdomsårene. Kanskje er det akkurat deg eller en av dem du sitter ved siden av som er ensom. 

Det skal utrolig lite til

Ensomhet er en vond tilstand og følelse. Den fører til at vi mennesker tror vi er mindre verdt enn andre. Den fører til at vi trekker oss enda mer unna og blir redd for å ta kontakt med andre. Vi mennesker trenger hverandre. Det å være et medmenneske er det viktigste. Det skal utrolig lite til for å føle seg ekskludert og for å føle seg inkludert. Ett blikk kan skyve vekk en annen eller trekke den til seg. Tenk over hva du gjør mot andre. Hvilke blikk sender du? Hvilke små bevegelser med skulderen eller hodet gjør du? Noen ganger tenker vi ikke på det en gang, tenk på det. Hva du gjør sier mye om hvem du er, om du er en som inkluderer eller ekskluderer. 

Jesus et godt forbilde

Jesus er et godt forbilde når det gjelder inkluderende fellesskap. Disiplene var vennene hans, han plukket dem ut og hadde en nær krets rundt seg. Sammen med dem kunne han arbeide, tale, helbrede og ikke minst hvile. Videre var fellesskap rundt måltider viktig for ham. Han spiste med syndere, tvilere, med folk som de fleste ikke ville menge seg med. Han gjorde symbolhandlinger før eller i løpet av måltidet for å inkludere andre. Han vasket disiplene sine føtter for å vise at han var tjeneren deres. Han lot kvinnen som kom ubedt inn, gråt og smurte føttene hans med salve, få gjøre ferdig det hun kom for. Og i det siste måltidet med disiplene velsignet han maten på en måte som har fått betydning i tusener av år. 

Gjør som Jesus! Plukk ut dine nærmeste. Men ikke minst: Følg også hans eksempel når det gjelder å se de som andre ikke liker, de som ikke får være med, som er ensomme, som er sårbare, som er bråkjekke eller for tøffe. 

Flere ressurser og andakter om å bygge inkluderende fellesskap finner du på kfuk-kfum.no/trotilhandling