Besøk gjerne våre nye nettsider på kfuk-kfum.no

Andaktshefte: Week of Prayer 2012

Fred er en gave som tilbys gratis. Vi må imidlertid forplikte oss til ikke bare å motta den, men også bruke den. Hvor mange av oss våger i sannhet å reise seg og si: «Vold - du skal ikke ha det siste ordet!» Andaktsheftet for week of prayer 2012 viser en rik variasjon av perspektiver, som understreker forbindelsen mellom ulike former for vold og behovet for å besvare volden med fred. Det er opp til oss å skape forandring. La oss bygge en kultur av fred, som innser at fred begynner med MEG.

Week of Prayer - den internasjonale bønneuka i KFUK og KFUM

Helt siden 1875 har de to verdensbevegelsene World YWCA og World Alliance of YMCAs gått sammen om å arrangere The International Week of Prayer. Med mer enn 75 millioner medlemmer i 145 land er uka en verdensvid markering. I Norge går uka ofte under betegnelsen KFUK-KFUM-uka.

Tema for Week of Prayer 2012

Violence will not have the last word. Working for change that respect rights and dignity.

Andaktshefte

  1. Peace with Justice Day
  2. Sexual and Reproductive Health and Rights and HIV
  3. Harmful Traditional Practices
  4. Climate Change and Women’s Rights
  5. Family Violence
  6. Prevention to Violence Against Vulnerable Groups

Verdensforbundenes hilsen

Tekst: Deborah Thomas-Austin, Leder, Verdensforbundet av KFUK og Ken Colloton, Leder, Verdensalliansen av KFUM

Fred er en gave som tilbys gratis. Vi må imidlertid forplikte oss til ikke bare å motta den, men også bruke den. Hvor mange av oss våger i sannhet å reise seg og si: «Vold - du skal ikke ha det siste ordet!» Årets bønneukehefte fremviser en rik variasjon av perspektiver, som understreker forbindelsen mellom ulike former for vold og behovet for å besvare volden med fred. Det er opp til oss å skape forandring. La oss bygge en kultur av fred, som innser at fred begynner med MEG.

Mediene «forer» oss med forestillinger, lyder og ord som beskriver vold på de mest umotiverte, «degraderende»/nedverdigende og umenneskelige måter. I alt fra kriger som involverer land og opposisjonsgrupper, til misbruk av kvinner og barn i områder med konflikt og ødeleggelse av miljøet, fortsetter volden å forårsake sin store andel av ødeleggelse og død. Imidlertid finnes det over hele vår - i økende grad - voldelige klode kvinner, menn og ungdom som tør å møte situasjonen på en kreativ, ikke- voldelig og modig måte.

Med en gang noen tyr til vold, vil den sannsynligvis bli gjentatt. Det virkelige problemet er derfor at vold i virkeligheten for ofte- anses som en privat sak, og ikke som en forbrytelse. Kultur og tradisjoner har derfor bevisst og ubevisst «manipulert» vold til å bli et redskap for aggresjon og noe som støtter maktmisbruk. I dag blir volden ofte beskrevet med «overskriften» tradisjonell praksis.

I en verden som synes stadig mer klar til å ofre menneskerettigheter, rettferdighet og verdighet, og som velger vold som et middel for å oppnå sikkerhet - hvor hører de som streber etter å bidra til fred og rettferdighet hjemme?

KFUK og KFUM tror på nødvendigheten av å konfrontere årsaken til problemene, ikke bare symptomene. Måtene våre to bevegelser har møtt ulike sorter vold på, viser mange eksempler på hvordan denne filosofien praktiseres.

I oktober hvert år har Verdens KFUK arrangert «the Week Without Violence». Helt siden siden uka ble innført i 1995, har kampanjen vokst fra et folkelig initiativ til en verdensbevegelse av kvinner, menn og barn med tilstelninger i nesten 40 land på seks kontinenter. Denne uka utfordrer og inspirerer nå folk til å skape en fremtid hvor de er fri til å leve i fred, sikkerhet, trygghet og respekt.

I mange samfunn fremmer KFUMere fred og nasjonsbygging på en aktiv måte. En interreligiøs grunnholdning er derfor viktig i vårt arbeid med å utvikle unge mennesker. I vår tid - med religiøse og etniske sammenstøt der folk mister livet og eiendommer ødelegges - er KFUMere glimt av håp. Våre folk er i stand til å roe ned og forhandle frem fredsavtaler, og våre fasiliteter blir beholdt for senere å bli benyttet til dialog og forsoningsanstrengelser. Som troens kvinner og menn skal vi være Guds hender og utbre fred gjennom å bygge veier som forener heller enn murer som skiller. Verden trenger å bli velsignet med helbredelsens krefter, og vi må også være forberedt på å betale prisen det medfører å prøve å finne fredelige løsninger.

Hvis vi tror på fred og anser ikke-vold som den rette vei, vil vi kunne slutte oss til Gandhis utsagn: «selv om vi ikke vil benytte vold mot en erklært og tyrannisk motstander; vil vi heller ikke underkaste oss undertrykkelsen.» Slik vil fred aldri igjen bli ansett som en passiv tilstand; istedenfor vil den bli ansett som en levende kraft som kan forandre våre liv og livene til de rundt oss som lider under urettferdighet.

Fred er en gave som tilbys gratis. Vi må imidlertid forplikte oss til ikke bare å motta den, men også bruke den. Det å være megler krever mot og fasthet. Vold i en hvilken som helst form påvirker oss alle. Hvor mange av oss våger i sannhet å reise seg og si «Vold - du skal ikke ha det siste ordet!» Flere og flere av oss står side om side med dem som ikke kan ta vare på seg selv. Veien er fortsatt lang, men hver eneste dag ser vi at positive forandringer er på vei.

Årets bønneukehefte fremviser en rik variasjon av perspektiver, som understreker forbindelsen mellom ulike former for vold og behovet for å besvare volden med fred. Det er opp til oss å skape forandring. La oss bygge en kultur av fred, som innser at fred begynner med MEG.