Besøk gjerne våre nye nettsider på kfuk-kfum.no

Samtaleopplegg om identitet (fra RISK)

Når et barn blir født, er biologisk kjønn ofte det første som kunngjøres. Kjønn er en av de første egenskapene som er med påvirke et barns muligheter i verden. I Norge er forskjellene mellom menn og kvinner mindre dramatiske enn mange andre steder i verden, men i mange sammenhenger styrer kjønn fortsatt forventninger og normer for oppførsel, også i mange kristne miljøer. Her er noen øvelser som forhåpentligvis kan bidra til litt mindre trange roller!

Det er bare litt over 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge og kun 50 år siden kvinner begynte å få likestilt tilgang til arbeidslivet. Først fra 2005 måtte styrer i allmennaksjeselskap ha minimum 40% av hvert kjønn. I mange sammenhenger i det norske samfunnet styrer fortsatt kjønn forventninger og normer for oppførsel. 

Trange roller er sløsing med mennesker

Det er ikke uvanlig at mennesker hele eller deler av livet føler at en ikke passer til å ha den kjønnsidentiteten eller kjønnsrollen en blir tillagt av omgivelsene. I mange kristne miljøer forventes gutter og jenter å oppføre seg på bestemte måter. De som på ulike måter bryter med dette, kan få negativ respons av de andre. Hvis det alltid er en gutt som er den morsomste på leiren - kan det være fordi det blir ansett som «guttete» å ha den rollen? Hvis det alltid er jentene som baker kake til kosekvelden - er det fordi det forventes? Trange roller er sløsing med mennesker!

Øvelse 1: Hvem står igjen? 

Alder: 15-30 år
Tid: 20-30 minutter
Rom: Plass til at mange av deltakerne kan stå i bredden og alle deltakerne kan ta inntil 25 skritt framover 
Utstyr: Identitetskort til hver deltaker 
Gruppestørrelse: Passer både små og store grupper. En stor gruppe kan eventuelt deles i mindre grupper for å snakke etterpå. En liten gruppe kan velge roller fra toppen av rollearket. 

Øvelsen ”Hvem står igjen?” er utviklet av Skeiv Ungdom Restart til deres Skoleprosjekt. Dette er en fin oppvarmingsøvelse for å komme i gang med en samtale om identitet og privilegier.

1. Alle deltakerne får tildelt en rolle ved å trekke et kort eller en lapp med en beskrivelse på. Hvis dere er en stor gruppe, kan flere ha samme rolle. 

2. Be deltakerne lese teksten på lappene, og si at de ikke skal vise lappene til hverandre. Be deltakerne ta noen få minutter til å tenke gjennom rollen sin. Hvor bor de? Hvem bor de med? Hva slags bakgrunn har de? Hva bruker de dagene til? 

3. Deltakerne stiller seg så ved siden av hverandre på en rekke. Fortell deltakerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med deres rolle, skal de ta et steg fremover. Hvis den ikke stemmer, skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne gode pauser mellom hver påstand slik at deltakerne får tenkt seg om. 

4. Når du er ferdig med påstandene, kan du be deltakerne om å sette seg ned på gulvet på den plassen der de havnet. Deltakerne forteller hverandre nå hvilke roller de har hatt. 

Spørsmål til samtale: 

  • Hvorfor havnet rollen din akkurat der? 
  • Hva kunne vært gjort for å fordele privilegiene jevnere? 

Roller: 

  1. Du er en heteroseksuell mann som arbeider som ballettdanser. 
  2. Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på et lite sted på Sørlandet. 
  3. Du er leder i et ungdomsparti. Foreldrene dine kom fra Chile på 70-tallet. Hver søndag går du til gudstjeneste i den katolske kirken i byen du bor. 
  4. Du er en mann i femtiårene som er nyskilt fra han som har vært din partner (og etterhvert ektefelle) gjennom 20 år. Du jobber som politimann. 
  5. Du er 14 år og muslim. Du bor sammen med moren din, som jobber i et departement i Norge. 
  6. Du er 12 år og kom til Norge fra Syria for et år siden sammen med en tante. Du er kristen. 
  7. Du er en kvinne som sitter i kommunestyret, er gift, har tre barn og dysleksi. 
  8. Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for synshemmede. 
  9. Du er en 17 år gammel jente som er ferdig med 10.klasse og jobber på Kiwi. 
  10. Du er en 30 år gammel skuespiller som jobber som hjelpepleier. 
  11. Du lever som ulovlig innvandrer og bor i skjul sammen med familien din fra Irak. 
  12. Du er datter av en sykepleier og studerer økonomi på universitetet. 
  13. Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet. 
  14. Du er en 16 år gammel gutt som er aktiv i en menighet som ikke aksepterer homofili. Du er tiltrukket av både jenter og gutter. 
  15. Du er 25 år, utdannet tømrer, og leter etter jobb i Norge. Din kone og din to år gamle datter bor i Polen og er avhengige av din inntekt. 
  16. Du er en femten år gammel adoptert jente som bor med foreldrene på et lite sted i Nord–Norge. 
  17. Du er en hvit mann på 25 år som studerer økonomi og spiller tennis på fritiden. Du har hele livet kjent at du er en jente født i en guttekropp. 
  18. Du er en 60 år gammel mannlig biskop i Den norske kirke. Du er imot at kvinner og homofile skal kunne være prester. 
  19. Du er en tretti år gammel østeuropeisk kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år. 
  20. Du er en 17 år gammel gutt som nettopp har blitt far. Du går på videregående skole. 

Den som leder øvelsen, har en liste over ulike situasjoner der ulike personer skal få ta et skritt fram eller må bli stående stille. De benektende påstandene kan være litt forvirrende når man kun hører dem. Gjenta gjerne disse påstandene med vekt på benektelsen. 

  • Jeg har aldri måttet fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har.
  • Ingen har noen gang spurt om jeg er gutt eller jente.
  • Jeg behøver ikke å spare i slutten av måneden.
  • Ingen har forklart mitt humør med at jeg har mensen.
  • Jeg er ikke urolig for min fremtid.
  • Jeg har ferie de samme dagene som min religions høytider.
  • Jeg kan gå hånd i hånd med den jeg elsker uten å få rare blikk.
  • Min jobbsøknad har aldri blitt sortert bort på grunn av at jeg har et merkelig navn.
  • Jeg føler at mitt språk, min religion og min kultur respekteres av samfunnet jeg lever i.
  • Jeg er ikke redd for å bli stoppet av politiet.
  • Jeg kan kjøpe hudfargede plaster som ligner min egen hudfarge.
  • Jeg har aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av min seksuelle orientering eller mitt kjønnsuttrykk.
  • Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke.
  • Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med.
  • Jeg har ikke opplevd at noen har kastet skeptiske blikk etter meg på byen.
  • Ingen har spurt meg hvilket land jeg egentlig kommer fra.
  • Jeg har ikke hatt noen økonomiske vanskeligheter.
  • Jeg har et norsk pass.
  • Jeg kommer inn i bygninger uten problemer, selv om det er trapper opp til døren.
  • Jeg har aldri skammet meg over klærne mine eller hjemmet mitt.
  • Jeg føler at mennesker hører på meg og tar meg på alvor.
  • Jeg kan besøke myndighetene uten å ha med tolk.
  • Jeg kan være gatemusikant som sommerjobb uten å bli jaget av politiet.
  • Jeg behøver ikke lete etter tilbud når jeg handler mat.
  • Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil.
  • Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene.
  • Det er lett å få informasjon på morsmålet mitt.
  • Ingen har kalt meg «søte, lille deg».
  • Jeg er ikke på vakt når jeg går alene forbi en gruppe menn. 

Øvelse 2: Kjønnsroller og parforhold 

Alder: 15-19 år 
Tid: 20-30 minutter 
Rom: Alle må kunne følge med og ta ordet 
Utstyr: - 
Gruppestørrelse: Liten 

I denne øvelsen skal vi bruke en fortelling fra et Ten Sing-kor. Én person leder øvelsen og leser opp fortellingen. Ved hvert spørsmål stanses fortellingen og det settes av tid til diskusjon i gruppa. 

”Kristne Kari og Ordinære Ola går i Tøffe Ten Sing sammen. Begge spiller i bandet. Kari spiller trommer, Ola spiller bass. De har vært kjærester i noen uker nå. Alle i Tøffe Ten Sing synes det er veldig spennende at de har blitt et par. Mange er nysgjerrige på hvordan de har det sammen.

Denne dagen kommer Ola til korøvelsen på en knallrosa moped. Han har kjøpt den billig på et loppemarked og er veldig fornøyd. ”Du kan sitte bakpå til kiosken i morgen,” sier Ola til Kari. Kari synes det er stas, og gleder seg til å sitte på med Ola. Men så kommer Siri og Amina, som går i klassen til Kari. De ler av mopeden til Ola, og sier til Kari at hun ikke kan være sammen med en gutt som har rosa moped. Kari blir flau. ”Men hvem har bestemt at gutter ikke får ha rosa moped?” spør Ola."

  • Diskuter: Hva kan jentene svare på det? Hvorfor tror dere Kari ender opp med å være flau? 

"Ola har ganske langt hår, like langt som Kari har. Kari pleier å flette håret sitt når hun skal spille trommer, så det ikke skal være i veien. Ola pleier å ha håret i hestehale når han spiller bass, men det er krøllete og ganske stridt. Derfor låner Kari ham noen hårklyper før de skal begynne å spille. ”Nå ser Ola ut som ei jente,” sier Siri og Amina. De spør om Kari egentlig kanskje er lesbisk, siden hun er sammen med en gutt som har langt hår og rosa moped."

  • Diskuter: Hva skal Kari svare på det? Hva tror dere Siri og Amina mener?

"Petra Prest, som pleier å ha andakten på øvelsene av og til, kommer diskret bort til Kari i pausen med en brosjyre som heter Verdt å vente på. ”Jeg hører at du har blitt sammen med Ola,” sier Petra. ”Det var jammen fint. Hvis du har lyst til å snakke litt om det, kan du bare komme til meg. Jeg veit jo også hvordan det er å være jente, og husker hvordan gutta kunne være på den alderen.” 

  • Diskuter: Hva tror dere Petra prøver å si? Hvorfor vil hun ikke si det rett ut? Hva tror dere Kari tenker? 

"Dag Dirigent er noen år eldre enn medlemmene i Tøffe Ten Sing. Han har akkurat gifta seg med Greie Grete. De traff hverandre på Ten Sing-tur. I dag begynner Dag å fortelle om da de møtte hverandre, og hvor fint det er at de begge to fortsatt er engasjert i Ten Sing. Han sier at han håper flere vil gjøre som Kari og Ola, og finne seg en kjæreste som er med i Ten Sing. Ola har bare vært med i Ten Sing i to måneder, og er litt usikker på om han skal fortsette. Men Dag klapper Ola på skulderen og sier at hvis Ola frir til Kari, så kan hele Tøffe Ten Sing komme og synge i vielsen deres. Kari synes det er en kjempeidé, men ler og sier at de ikke skal gifte seg, akkurat."

  • Diskuter: Hva tror dere Dag mener med å fortelle om at han møtte Grete i Ten Sing? Hva tror dere Ola synes om det? Hva tror dere Ola tenker om at Kari sier at de ikke skal gifte seg? 

"Kule Kåre tar følge med Ola hjem fra korøvelsen. ”Har dere gjort noe, ennå? Eller er Kari litt kjip?” spør han. Kule Kåre er sammen med Pene Pia, og de pleier å kline åpenlyst utenfor menighetshuset før korøvelsene. Sannheten er at Kari er den av dem som er mest ivrig, og Ola ikke er helt sikker på hvor langt han har lyst til å gå. Kari respekterer hans grenser, men Ola veit at hun skulle ønske at han ville gå lenger enn de har gjort.”

  • Diskuter: Hva tror dere Ola svarer Kåre? Hvorfor? 

Øvelse 3: Kjønnsroller og parforhold 

Alder: 20-30 år 
Tid: 20-30 minutter 
Rom: Alle må kunne følge med og ta ordet 
Utstyr: Ark og tusjer hvis dere vil notere 
Gruppestørrelse: Liten gruppe 

Irene Tysnes har skrevet doktorgrad om hvordan jenter og gutter sjekker hverandre opp på fire store kristne sommerstevner. Les sitatet og diskuter dere gjennom spørsmålene under. Hvis det er én som leder samtalen, pass på å gi rom for å snakke generelt og ikke anta at alle har erfaringer med å være i et parforhold. 

”Jenter og gutter må altså tilpasse seg den heteroseksuelle rammen for å bli akseptert som deltaker på sjekkemarkedet. Sommerstevnene er en del av en kjønnet virkelighet, og sjekkingen foregår ut fra faste, nærmest karikerte idealer om kvinneroller og mannsroller. De snille kristne jentene sjekkes opp av de tøffe kristne (og ikke-kristne) guttene. Jentene og guttene forsøker å tilpasse seg dette spillet på best mulig måte. I enhver situasjon er det viktig å framstå som ”riktig jente” eller ”riktig gutt.” Ikke alle får til å bli ”mønsterdeltakere” på sjekkemarkedet. De sjenerte guttene opptrer i strid med idealene og blir oversett av jentene. Jenter som er for aktive kan latterliggjøres og fryses ut av gjengen. De homoseksuelle forsvinner ut av miljøet fordi de ikke passer inn.” (Irene Tysnes: Campe med Gud, s. 195) 

Spørsmål til teksten: 

  • Er denne beskrivelsen gjenkjennelig fra noen miljøer du kjenner til? Er det i så fall uttalte kristne miljøer, eller gjelder noe av dette andre miljøer som du tilhører? 
  • Hvem lager ”reglene” for hvordan unge mennesker blir kjent med hverandre i miljøer som du er en del av? Føler du deg fri til å bli kjent med andre mennesker på din måte? 
  • De fleste som Tysnes har intervjuet, er tenåringer eller i begynnelsen av 20-åra. Er det noe med hennes beskrivelser som du tenker at sannsynligvis ville vært annerledes hvis hun primært snakket med eldre personer? 

Øvelse 4: Å knekke koder 

Alder: 15-30 år 
Tid: Fra 10 minutter per kode, avhengig av hvor vanskelig den er og hvor stor gruppa er. I tillegg minimum 10 minutter til samtale etter øvelsene. 
Rom: Plass til å sitte eller stå i ring 
Utstyr: - 
Antall deltakere: Bør være minst 5 

En leder legger opp til «kodeknekkelek» eller systemlek. Det er en fordel at deltakerne kjenner hverandre litt eller at denne leken kommer etter at gruppa først har lekt andre leker. Denne typen leker har til felles at lederen har bestemt en hemmelig regel. Deltakerne må gjette hva regelen går ut på gjennom å prøve og feile. Etter hvert forstår flere og flere hva regelen er. Taperen er den siste som forstår regelen. Det er viktig at lederen tilpasser regelens vanskelighetsgrad til deltakernes alder og nivå. Her følger eksempel på en lek som kan brukes: 

Deltakerne sitter i ring. Den hemmelige regelen er at man skal si noe som starter med siste bokstav i forrige ord. Lederen sier etter hvert forsøk om det var riktig eller feil. I begynnelsen vil ikke deltakerne som gjør det riktig, forstå hvorfor det var riktig. Men ved å lytte til hva som blir feil eller riktig av det de andre sier, kan deltakerne forsøke å finne et mønster. 

Den første sier «Mitt skip er lastet med bananer,» og så skal neste si noe som begynner på siste bokstav i banan, for eksempel «redikksalat,» og neste noe på siste bokstav i redikksalat, for eksempel «saftis.» 

For å øke vanskelighetsgraden kan det for eksempel være andre eller tredje bokstav i ordet som skal være første bokstav i neste. For å gjøre det enklere, kan det være at alle ordene skal høre sammen, for eksempel at alle skal si navnet på et dyr for å få riktig. En annen variant er at deltakernes egen forbokstav skal være første bokstav i ordet de sier. 

Det går også an å leke leken uten ord, for eksempel ved å ha en gjenstand som skal overleveres til neste person på en bestemt måte eller i kombinasjon med en bestemt bevegelse. 

Overføringsverdien til samtale etterpå kan være litt avansert. Innled samtalen med å snakke om at det finnes mange sosiale koder eller uskrevne regler. På samme måte som deltakerne i leken vil forsøke å forstå hva den hemmelige regelen er, ønsker de fleste mennesker å forstå hva slags uskrevne regler som gjelder for oppførsel i et miljø. Noen ganger kan uskrevne regler virke helt meningsløse for en som kommer utenfra. 

Det finnes mange koder eller uskrevne regler for hvordan jenter og gutter skal oppføre seg. Ofte blir disse reglene ”strengere” i og etter puberteten. Det skjer en del prøving og feiling, og reglene kan også plutselig endre seg underveis. Eksempler på sånne regler kan være at jenter skal ha langt hår og gutter skal ha kort hår, eller at jenter og gutter skal være tiltrukket av hverandre. Hvis man bevisst eller ubevisst bryter reglene, kan man bli sanksjonert av omgivelsene. 

Til samtale etterpå: 

  • Hvordan føles det å måtte gjette hva regelen er?
  • Hvordan føles det når man ikke får det til?
  • Noen forstod koden tidlig. Hvordan oppførte de seg mot dem som forstod den sent?
  • Er det noen sammenhenger i ditt liv der du opplever å være med på denne typen lek? 

Eksempler på kodeknekking i dagliglivet kan være: Ikke å forstå hva slags klær som er moderne, ikke å skjønne kulturelle koder i et land man kommer til, å være den eneste i vennegjengen som ikke har opplevd en spesiell ting, eller å være den eneste som ikke har sett en film de andre snakker om. 

Eksempelfortellinger som kan brukes som illustrasjon: 

Nina forteller: ”Jeg forstod ikke hvorfor de andre jentene plutselig ikke ville leke med guttene mer. Eller hvorfor det var så spennende å se om guttene ville komme bort til oss hvis vi hadde filmkveld. Jeg var ikke så interessert. Så skjønte jeg at de andre jentene ikke var like interessert i hverandre som jeg var i enkelte av dem…” 

Kim forteller: ”Så lenge vi var små, så var det ikke så farlig hva jeg hadde på meg eller hvem jeg likte å leke med. Jeg var mest sammen med jenter. Vi lekte sammen, både med typiske jenteting som dukker, og med andre ting. Jeg pleide å få være med dem hjem. Av og til lånte vi klær av hverandre og kledde oss ut. En jente fikk et sminkesett til bursdagen sin. Vi hadde det kjempegøy med å sminke hverandre, og så var vi liksom fine damer som gikk på tur i gata utenfor. Helt til en dag da vi møtte en av lærerne våre, og han ble helt sjokkert over at jeg hadde på meg kjole. Da forsto jeg at det ikke var lov for meg å bruke kjole, og jeg begynte å skamme meg over at jeg syntes det var gøy.” 

Kristin forteller: ”Jeg vet ikke hvorfor, men jeg takler bare ikke ironi. Mange av vennene mine synes det er kjempegøy med ironi, og jeg ler jo når de andre ler, men jeg er alltid litt redd for ikke å forstå når noe er ironisk ment. For jeg vil jo ta dem på alvor, og jeg skulle ønske at jeg intuitivt forstod når de mente det og når de ikke mente det.”

Aisha forteller: ”Besteforeldrene mine bor i Pakistan, og jeg har mange søskenbarn der. Vi pleier å reise dit på sommerferie. Jeg føler meg alltid litt dum, fordi jeg ikke har alle de samme referansene som dem. De ser pakistansk tv, følger med på pakistansk politikk… Og så tenker de ikke over at jeg ikke gjør det. Ofte later jeg som jeg forstår hva de snakker om, selv om jeg egentlig ikke gjør det.” 

Øvelse 5: Hvem bestemmer? 

Alder: 15-30 år 
Tid: Ca. 10 minutter per runde, avhengig av gruppestørrelse 
Rom: Plass til alle + litt løpeplass 
Utstyr: Like mange stoler som det er deltakere 
Antall deltakere: Passer best større grupper 

I denne leken brukes en variant av stolleken, som er populær blant annet i barnebursdager. Den vanlige stolleken går ut på at en leder setter fram stoler. Det er en stol for lite hvis alle deltakerne skal sette seg. Deltakerne går i ring rundt stolene mens det spilles musikk. Når musikken stopper skal alle sette seg på hver sin stol. Den som ikke får en stol, går ut av leken. Det tas bort enda en stol, og deltakerne går i ring igjen. Sånn fortsetter leken til det er én stol og to deltakere igjen. Vinneren er den som sitter på den siste stolen. 

I denne øvelsen forutsettes reglene for vanlig stollek kjent av gruppa, sånn at de skal merke at reglene håndheves urettferdig. Lek gjerne en runde med vanlige regler tidligere i samlingen, slik at alle kjenner leken. Øvelsen går ut på at lederen bevisst manipulerer stolleken. Manipuleringen gir noen av deltakere fordeler og ulemper uten at de forstår hvorfor. Gi gjerne individer privilegier på bakgrunn av egenskaper de ikke selv har gjort noe for å fortjene, for eksempel første bokstav i fornavnet, hårfarge eller høyde. Unngå å gi privilegier på bakgrunn av egenskaper som ofte gis verdi utenfor leken, for eksempel kjønnsuttrykk, bosted eller etnisitet. Privilegier kan være å få lov til å stå stille og holde på en stol, få sette seg tidligere eller få ta en stol til side og vente en runde før man igjen er tilbake i leken. Ulemper kan være å måtte løpe mye større runder enn de andre, å måtte konkurrere med fire andre om én spesiell stol eller å måtte gå i blinde. 

Målet er at deltakerne skal bli irriterte og forvirra. Vurder utfra hvordan du kjenner gruppas temperament og sammensetning hvor store privilegier du vil gi enkeltpersoner underveis. Det er ikke meningen at noen skal gi opp. 

Sett gjerne denne leken i sammenheng med øvelsen ”Hvem må stå igjen?” Diskuter i gruppa hvordan det var å være den som møtte mange hindringer, og hvordan det var å være den som hele tiden var sikker på å skulle vinne. Gi tid til å dele både morsomme og frustrerende inntrykk.

Avhengig av hvor lydig gruppa var mot lederen av leken, kan det stilles spørsmål ved om hvorfor de fulgte instruksjonene. Erfaringene kan brukes til å snakke om andre ”regler” som mange finner seg i, selv om resultatene er urettferdige og selv om vi ønsker at alle skal ha like muligheter og føle seg velkommen. Finn eksempler sammen på ting som ”bare er sånn” og som de fleste ikke blir plaget av. Her er noen eksempler som dere kan bruke: 

  • Hvis alle snakker norsk og det er noen få til stede som ikke forstår 
  • Hvis informasjon bare gis muntlig og noen har vansker med å oppfatte den 
  • Hvis det ikke går an å ha med rullestol inn på lokalbussen 
  • Hvis alle skal på jente- og guttemøte og noen har en annen kjønnsidentitet 
  • Hvis det arrangeres speed-dating på sommerleir og jenter bare får date gutter
  • Hvis ungdomsgruppa skal ha rekefest og en person er allergisk mot skalldyr 

Øvelser i andre opplegg: Kortspillet Barnga 

Alder: 15-30 år 
Tid: 60-90 minutter 
Rom: Rom med plass til 4-10 deltakere ved hvert bord. Bruk minimum 3 bord med 4 deltakere på hvert.
Utstyr: En kortstokk på hvert bord 
Antall deltakere: 12-60 

Norges Fredslag har på denne nettsiden beskrevet kortspillet Barnga. Kortspillet gir en praktisk øvelse som handler om å komme til et sted med ukjente koder, og om å knekke dem. Den kan være et alternativ til øvelse 4.