Andakt: Bønnens opptakt

For mange av oss er det krevende å forholde seg til en virkelighet hvor menneskers nød kommer nært på oss, samtidig som vi er opptatt av å realisere våre egne og ofte egosentriske livsprosjekt. Å be er å ta et øyeblikks fri fra egen selvtilstrekkelighet og selvrealisering, og åpne opp for Skaperen.

Har du noen gang lurt på hvorfor verden er som den er? Hvorfor er det sånn at noen vokser opp med kjærlige foreldre, gode venner og et trygt miljø, mens andre flykter fra hus og hjem for å overleve? Hvorfor er det sånn at noe som var ment godt, plutselig kan ende opp som noe kjipt? 

Det er mange som hevder at vi lever i et prestasjonssamfunn. I et prestasjonssamfunn er jeget i sentrum og oppgaven er å realisere seg selv med egen kraft. Prestasjonssamfunnet oppfordrer oss til å bli sterkest, vakrest og best. I prestasjonssamfunnet har vi nok med oss selv. 

For mange av oss er det krevende å forholde seg til en virkelighet hvor menneskers nød kommer nært på oss, samtidig som vi er opptatt av å realisere våre egne og ofte egosentriske livsprosjekt. 

Jeg tror alle mennesker har en åndelig side ved seg, en side som lengter etter skjønnhet. Denne skjønnheten kan vi av og til få et glimt av – på en fotballkamp, en konsert, en engasjert samtale over en kaffekopp, en skitur eller i møte med et storslått kirkerom. Av og til har vi opplevelser som minner oss om at verden er større enn oss selv. Større enn egne prestasjoner. 

Denne lengselen etter skjønnhet, etter harmoni og orden – er bønnens opptakt. Det er hjertets rop etter Gud. I bønnen har vi definert en adressat som er utenfor oss selv. Troende har i generasjoner og årtusen henvendt seg til Gud. Som i salme 77 fra Salmenes bok, som starter med en klage og ender opp i overgivelse og tillit til Gud. 

En god måte å begynne å be på, er å ta i bruk vår tradisjons bønner, slik som i Salmenes bok eller Herrens bønn. Å be er å henvende seg til Gud og for et øyeblikk ta fri fra egen selvtilstrekkelighet og selvrealisering, og åpne opp for Skaperen som vi kan takke for alt liv. Bønn skjer aldri i ensomhet, for den er alltid rettet mot Gud, og Gud har lovet å være der sammen med oss. Vi får kanskje ikke alle svar med det første, men i bønnen kan vi legge våre liv frem for Gud og la han forme oss gjennom Den hellige ånd. 

Vår far

Vår Far i himmelen

La navnet ditt helliges. 

La riket ditt komme. 

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. 

Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 

Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. 

For riket er ditt og makten og æren i evighet. 

Amen