GRENSEOVERSKRIDENDE ATFERD OG RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV MULIGE OVERGREPSSAKER
Retningslinjene ligger som nedlastbare dokumenter nederst på siden.
Hvis du får melding om, eller selv opplever grenseoverskridende seksuell
atferd skal dette meldes. I Norges KFUK-KFUM har vi fast prosedyre for
hvordan dette skal foregå.
Dersom du er i tvil om du selv eller andre kan ha vært utsatt for grenseoverskridende seksuell
atferd, kan du ta direkte kontakt med personalavdelingen personal@kfuk-kfum.no, som kan bistå
med råd og eventuell videre vei til å melde.
1) Innledning:
Bakgrunn:
Norges KFUK-KFUM har erfaring med saker om overgrep og grenseoverskridende seksuell atferd.
Organisasjonen har ansvar og vil ta det ansvaret på alvor når saker som dette kommer opp. Saker som dette
er noe som vi opplever med sorg og sinne, og det er viktig å være både varsom og klar i behandlingen av
saker som dette.
I arbeidet med denne tematikken er det viktig for oss at både ansatte og frivillige ledere har en forståelse av
hva seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd er og kan være. Det er også viktig å kjenne sitt ansvar
som leder og være det bevisst. Når en sak blir kjent skal det være klart hvilke trinn i prosessen man skal arbeide
etter.
Formål:
Formålet med dette dokumentet er å ha gjennomtenkte retningslinjer som både fokuserer på å forebygge
slik at seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd ikke skal skje i vår organisasjon, og gir
prosedyre og retningslinjer for behandlingen av eventuelle tilfeller av seksuelle overgrep og/eller
grenseoverskridende seksuell adferd som måtte bli kjent innen organisasjonen.
Definisjon:
Det er et faktum at handlinger og atferd som virker krenkende på et annet menneske kan ha svært ulik
alvorlighetsgrad. Dette gjelder også på det seksuelle området. Enhver seksuell krenkelse er alvorlig og
uakseptabel - også der hvor det ikke er snakk om brudd på straffeloven. Organisasjonen har sine egne
grenser når det gjelder den etikk og moral vi ønsker våre ledere skal følge, og kan sette grenser ved adferd
som ikke i utgangspunktet er straffbare etter loven.
Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er den atferd og de handlinger som etter norsk lov er straffbare og som dermed er omtalt
i straffeloven (kap 26 – Seksuallovbrudd).
Grenseoverskridende seksuell atferd
Grenseoverskridende seksuell atferd dreier seg om krenkelse av de grenser som en person naturlig setter
som rammer for å beskytte sin egen integritet. Det kan være uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring
om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som oppleves ydmykende og/eller
invaderende, adferd som skaper utrygghet og eventuelt brukes som pressmiddel. Dette gjelder både ved
fysiske og verbale tilnærmelser, men også ved henvendelser gjennom sosiale medier og lignende. Slik
krenkende atferd ligger opp mot straffelovens bestemmelser i kap.19, men er ikke nødvendigvis omtalt eller
belagt med straff.
Grenseoverskridende seksuell atferd er krenkelser av organisasjonens egne skrevne og uskrevne etiske
retningslinjer for anstendig atferd. Slike handlinger og atferd kan komme inn under arbeidsmiljølovens
bestemmelser i §12 om forbud mot «trakassering eller utilbørlig opptreden».
Flere former for trakassering
Seksuell trakassering deles gjerne inn i tre former med verbale, ikke-verbale og fysiske elementer.
Verbale uttrykk omfatter direkte bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag/krav om seksuelle tjenester.
Ikke-verbale former omfatter visning av pornografiske bilder og mer indirekte former som omfatter mottak av telefoner, SMS, chat, etc. med seksuelt innhold, ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på internett eller sprer dette via mobiltelefon.
Fysiske former for trakassering omfatter ufrivillig seksuell kontakt som klemming, beføling av bryster eller
underliv, samt kyssing. Disse formene for trakassering grenser opp mot seksuelle overgrep og krenkelser og
kan straffes etter straffeloven.
Etiske retningslinjer:
Alle medarbeidere i Norges KFUK-KFUM skal være kjent med og følge disse etiske retningslinjene:
En ansatt, tillitsvalgt, leder eller frivillig medarbeider må ikke utnytte eller ærekrenke barn, ungdom, medlemmer, medarbeidere, medledere eller andre seksuelt. Samtykke fra den annen part vil ikke frita lederen for ansvar.
Holdningsskapende arbeid er svært viktig for å forebygge seksuelle overgrep. Følgende holdninger skal ligge
til grunn for vårt forebyggende arbeid og våre møter med medmennesker:
- Norges KFUK-KFUM tar problemet med seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd på alvor.
- Vi velger å tro den utsatte sin historie, og lar hensynet til vedkommende få prioritet.
- Vi vil gjøre vårt ytterste for at eventuelle saker blir forsvarlig behandlet. Både overfor den utsatte og den som er anklaget for seksuelt overgrep og/eller grenseoverskridende seksuell adferd.
- Vi vil gi korrekt og sannferdig informasjon om saker som blir kjent i organisasjonen, og vil vurdere fra sak til sak omfanget av nødvendig informasjon og hvem som skal informeres.
- Norges KFUK-KFUM mener at seksuelle overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd er brudd på Guds bud og vilje, og brudd på den etikk og moral som skal gjelde alle i organisasjonen.
Forebygging:
I vårt barne- og ungdomsarbeid ønsker vi først og fremst å sette fokus på det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, slik at overgrep ikke skal kunne skje.
Dette gjøres på ulike måter. Først og fremst ved å snakke om tema og gi kunnskap og kompetanse til våre ledere.
- Ved å sette det på dagsorden i våre langtidsplaner og i vårt generelle arbeid.
- Ved at ledere i våre sammenhenger må underskrive vår egenerklæring/utvidet egenerklæring og fremvise politiattest.
- Gjennom kursing av ansatte og voksne ledere.
- Gjennom kursing av ungdomsledere i henhold til våre programmer og aktiviteter.
- Gjennom vårt samarbeid med Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
- Ved å være en aktiv part i den generelle samfunnsdebatten rundt tema.
- Og ved aktivt samarbeid med andre aktører ved spørsmål som har med grenseoverskridelser og overgrep å gjøre, for eksempel Blåkors, Den norske kirke og LNU.
Vi ønsker også å ha fokus på at ledere selv kan gi beskjed dersom man opplever at personer man står i et lederforhold til viser uønsket interesse, eller at man selv kjenner på en upassende interesse overfor en person man er leder for.
Noen momenter det er viktig å være oppmerksom på:
- Vis hensyn og ikke bruk ord som kan oppleves krenkende av andre.
- Lær deg å tolke andres grenser. Vær obs på kroppsspråk som kan signalisere hvor andres grenser går. Dette er individuelt og kan være veldig forskjellig fra deg selv.
- Sett egne, tydelige grenser for hva som er greit og ikke greit for deg av kommentarer og tilnærmelser.
- Vær bevisst på hvilke signaler du sender og hvordan disse kan tolkes.
- Lær deg å kommunisere på en god måte uten å krenke andres grenser med ord eller handling.
- Prat med andre hvis du opplever noe som seksuelt trakasserende eller grenseoverskridende atferd.
- Si ifra om du opplever, ser eller hører seksuell trakassering.
2) Lederskap:
Å være leder i KFUK-KFUM bygger på gjensidig tillit. Alle enheter skal ha en ansvarlig voksenleder over 18 år som har undertegnet utvidet egenerklæring og levert godkjent politiattest. Alle øvrige ledere og styremedlemmer i enheter skal ha undertegnet egenerklæring/utvidet egenerklæring og ha levert godkjent politiattest. Alle ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen må levere politiattest og signere egenerklæring/utvidet egenerklæring.
Å være leder innebærer mange forpliktelser, men også mulighet for mye makt. Det å være bevisst på egne og
andres holdninger og handlinger er vesentlig for å utøve et godt lederskap. Vi trenger ledere som tar opp
spørsmål angående etikk og moral på en god måte, og som kan hjelpe barn- og unge til refleksjon og etisk
bevissthet- særlig når det dreier seg om seksuelle overgrep eller krenkelser.
Ledere i møte med overgrepssaker
3) Når en overgrepssak blir kjent: (Saken involverer overgriper fra egne rekker)
- Når det blir kjent at en leder, frivillig eller tillitsvalgt har begått overgrep, skal enhetsleder, eller den som er kjent med saken normalt varsle kretsleddet ved styreleder eller daglig leder, som igjen informerer sentralleddet ved Generalsekretær. Generalsekretæren vil være en ressurs å rådspørre og drøfte med i slike saker. GS vil også være med å klargjøre videre saksgang. Er det av ulike grunner vanskelig å gå tjenestevei (for eksempel «habilitetsproblemer» og/eller nære relasjoner) skal det tas direkte kontakt med generalsekretæren.
- Organisasjonen velger å tro på historien til den utsatte part. Det forutsetter at det eksisterer en troverdig historie og ikke et rykte.
- Historien må verifiseres, loggføres og helst nedskrives. Dette inkluderer også elektronisk kommunikasjon (SMS, meldinger du evt. mottar). Verifiseringen kan f.eks. sikres ved en samtale der man stiller spørsmål av bekreftende art, og at det er navngitte personer som står frem eller bekrefter den.
- Det er viktig å sikre historien! Be gjerne den utsatte om å skrive den ned. Eventuelt skriv referat/logg av det som er hørt. Den som forteller leser igjennom og kan bekrefte eller rette opp innholdet.
- Klargjør rammene for en slik samtale. Dette er ikke sjelesorg, og omfattes derfor ikke av taushetsplikten. Vær allikevel klar over at informasjonen er konfidensiell og ikke skal formidles til uvedkommende. Samtaler i forbindelse med en eventuell overgrepssak skal hjelpe til å klargjøre situasjonen og være med å legge premissene for veien videre.
- Vær helst to som lytter. Det er godt å kunne korrigere hverandre i etterkant. La også den utsatte få ha med seg en tillitsperson til samtalen.
- Ikke tro at alt må gjøres med en gang. Bruk noe tid til å snakke både med den utsatte og med den som er anklaget for overgrep.
- Vedkommende leder skal normalt tas ut av sin lederposisjon.
- Ansatte eller andre tillitsvalgte, for eksempel kretsstyremedlemmer, kan da med fordel ta over denne lederens plikter i en overgangsfase. Gi saklig og upartisk informasjon om hvorfor lederen er permittert. Husk – ikke alle trenger å vite alt til enhver tid! Sørg også for at vedkommende leder alltid vet hva det er informert om.
- Ledergodkjenning: Etter at saken er avsluttet må det tas stilling til eventuelt videre lederengasjement. Dersom den anklagede er en formell leder, har levert politiattest og underskrevet egenerklæring/utvidet egenerklæring, anbefales det at kretsstyret fatter vedtak om at vedkommende ikke lenger har tillit som leder, og fratas ledervervet. GS skal informeres i saken. Da er det protokollert, og kan ankes til GS hvis det er ønskelig.
Oppfølging
Oppfølging av saken vil normalt ivaretas av krets/ lokalledd, i samråd med GS. GS vil primært forholde seg til det kretsleddet ber om. Ønske om tettere oppfølging eller bistand fra sentralleddet vil bli imøtekommet. Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har vært og er en nyttig ressurs og samarbeidspartner i slike saker.
Det er viktig at både den utsatte og den som har meldt saken blir fulgt opp. Den utsatte må få eie sin historie og ikke oppleve at beslutninger tas uten at vedkommende er involvert. Den som melder en sak vil få en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Videre behandling er konfidensiell og melder vil derfor ikke få ytterligere informasjon om hvordan saken blir fulgt opp. Eventuelt andre berørte frivillige vil kunne bli fulgt opp hensiktsmessig ved behov.
Det er viktig å fremheve at en slik sak aldri må bli gjenstand for løst «prat» i organisasjonen.
Oppfølging av den utsatte vil bli prioritert, og vil primært ivaretas lokalt/regionalt. Det er viktig å ha klarhet i
at organisasjonen ikke kan ha et behandlingsansvar i den forbindelse.
Det vil imidlertid være mulig å legge til rette for faglig hjelp i en førstefase. F.eks. ved å benytte
ressurssenteret, tilbud om veiledning eller psykolog i en avgrenset periode.
Anmeldelse eller ikke?
Avgjørelsen om å politianmelde eller ikke kan være vanskelig å ta for den utsatte. Det er ofte forbundet med ekstra belastning å også gå inn i en straffesak. Organisasjonen vil støtte den utsatte ved et eventuelt valg av å gå til anmeldelse
Organisasjonen vil være behjelpelig med å sette den berørte i kontakt med bistandsadvokat for å belyse saken. Bistandsadvokat vil i slike saker dekkes av det offentlige.
Ofte kan det være ønske om anonymitet fra begge parter, i hele saken. Da kan det være vanskelig å ha
entydige linjer. Det er viktig å ikke forhaste seg i noe tilfelle, men håndtere hver aktuell sak med ydmykhet.
Skal en sak anmeldes er det nødvendig at noen står fram med sin historie. Derfor er det ikke mulig å anmelde
anonymt. Det er viktig å gi tid og ro til å ta beslutningen om eventuell anmeldelse.
Uttalelser i media
I saker som dette er det som regel et stort mediepress. Det er viktig å avklare hvem som uttaler seg om saken
– normalt vil det være generalsekretær som er den som uttaler seg offentlig.
Eventuelle ”nye” lederverv
Det kan tenkes at en leder som er uønsket i barne- og ungdomsarbeid på grunn av seksuelle overgrep eller grenseoverskridende adferd søker seg nye verv i andre organisasjoner. Ved kjennskap til dette, vil vi varsle gjeldende organisasjon eller annen institusjon om at personen er uønsket hos oss.
Det bør gjøres klart for de det gjelder at organisasjonen vil gi informasjon til andre organisasjoner om hendelser som har skjedd hos oss, hvis det høres om nye verv eller oppdrag. Vi vil gjøre vårt for å sikre at nye overgrep ikke skal finne sted, og vedkommende må bes om ikke å ta på seg nye oppgaver eller verv internt i organisasjonen eller eksternt i andre organisasjoner.
Ansatte
Skulle saken involvere en av organisasjonens ansatte er det en personalsak. Det er viktig at alle prosedyrer,
også de juridiske, følges opp på en korrekt måte. I slike tilfeller skal det varsles direkte til sentralleddet ved
Generalsekretæren.
