Fokusområder

Med utgangspunkt i vårt formål, vår kristne identitet, og unge menneskers virkelighet og levevilkår, ønsker Norges KFUK-KFUM å fokusere spesielt på følgende utfordringer i tiden frem mot 2025:

Identitet handler om menneskets oppfatning av hvem de er, hvilke verdier de synes er viktige og personlige evner og særtrekk ved dem. Etter hvert som man blir eldre øker livserfaringen. Da skjer det også endringer i identiteten. Unge mennesker danner sin identitet gjennom refleksjon, å ”lese” andres tilbakemelding på hvem de er og gjennom erfaringer de gjør på ulike arenaer. Mange unge mennesker opplever at identitetsdannelsen er under press – det er så mange stemmer som forteller dem hvem de bør være, hvordan de skal se ut og hva de skal tenke, tro og mene. En stor utfordring er for eksempel aksept av egen kropp i møte med press på utseende i vår kultur.

Usunn livsstil

Helse omfatter fysisk, mental og sosial helse. I flere betydninger av helsebegrepet lever mennesker i dag i økende grad med en usunn livsstil. Dette får negative konsekvenser både for mennesket og samfunnet. Mange utfordringer som unge mennesker står overfor i kultur og samfunn påvirker deres helse.

Fysisk helse gir seg utslag i hvordan kroppen har det. For å ha god fysisk helse må vi ivareta kroppen gjennom god ernæring og bevegelse. Inaktivitet er den største helseutfordringen i mange vestlige land. Inaktivitet tar flere steder like mange liv som røyking.Mental helse betegner menneskers opplevelse av selvstendighet, uavhengighet og mestring. Opplevelsen av egenverdi, tilhørighet, mening, trygghet og tillit er viktig for mental helse. Mens fysisk og mental helse primært handler om individet, indikerer sosial helse hvordan mennesker samhandler, og konsekvensene for individet av samhandling. På individnivå viser det til menneskers evne og mulighet for å være i relasjon og samhandling med andre mennesker, og hvordan man trives og utvikler seg i sosiale settinger. Det refererer også til hvordan mennesker i et samfunn behandler hverandre og oppfører seg mot hverandre. Sosial helse har stor betydning for individuell helse.

Sosial eksklusjon

Helseutfordringer, fattigdom, økonomi og vanskelige relasjoner kan føre til sosial eksklusjon. Redusert mulighet for deltakelse i private og samfunnsmessige fellesskap kan føre til ensomhet, manglende mestringsopplevelse, samfunndeltakelse og innflytelse på egen livssituasjon. Unge mennesker kan oppleve sosial eksklusjon av samfunnsmessige årsaker, og på sine personlige arenaer. Sosiale medier er en ny arena for både inkludering og ekskludering. Noen ungdommer opplever ofte at noen ”liker” og kommenterer på statusoppdateringer, mens for andre blir det en bekreftelse på manglende inkludering når få eller ingen” liker”, ”hashtager” eller kommenterer i deres digitale liv.

Sekularisering

Det finnes færre arenaer der unge mennesker kan utforske eksistensielt og trosmessig tankegods. Det er nå mulig å vokse opp uten å delta på arenaer der eksistensielle og trosmessige spørsmål settes på dagsorden. Trosopplæringen har store ambisjoner om å nå bredden av unge mennesker i Norge, men erfaringer viser at man i liten grad når dette målet. Trosopplæring og tiltak når ofte de som allerede er ”innenfor”. Skolefagene formidler kunnskap om ulike religioner og livssyn, men utfordrer unge mennesker i liten grad til egen eksistensiell og trosmessig refleksjon.

Urettferdig globalisering

Globalisering skjer på mange arenaer i samfunnet. Den økonomiske globaliseringen fører til økte forskjeller mellom fattige og rike, mellom nasjoner og innen nasjoner. Økonomisk globalisering har potensiale til både å redusere fattigdom og øke denne. For mange utviklingsland har økonomisk globalisering bidratt til økt korrupsjon, utbytting av mennesker, forurensing av naturen og kommersialisering av kulturer. Den sosiale globaliseringen som skjer gjennom økt samarbeid mellom frivillige organisasjoner, skjer i et lavere tempo enn globaliseringen gjennom markedsaktørene. Det er behov for mer kollektiv handling innenfor det økumeniske og inter- religiøse sivilsamfunnet slik at det settest klare grenser for hvordan stat og marked forholder seg til menneskets gudgitte rettigheter og verdighet.

Religiøs polarisering

Mange konflikter i verden knyttes til religiøs polarisering. Religiøs polarisering forårsaker økt avstand mellom mennesker, både på individ og samfunnsnivå. Disse trendene dreier seg mer om kamp mellom religiøse fundamentalister enn om kamp mellom sivilisasjoner, men utfordringen er at religiøse fundamentalister setter dagsorden gjennom voldelige handlinger som får stor oppmerksomhet. I en slik situasjon, når verden er så urettferdig som den er, kan sosial og økonomisk nød gi grobunn før økt religiøs fundamentalisme. Det er et stort behov for at moderate og ikke-voldelige aktører viser handlekraft og sterkt initiativ til å utfordre urettferdig politikk og mobilisere bredt for en verden uten fattigdom og med økt kontakt mellom ulike religiøse grupper.