Historie

Her kan du se en film som kort oppsummerer Norges KFUK-KFUMs historie og lese mer detaljert om vår organisasjons bakgrunn. 

Filmen ble utarbeidet i forbindelse med oppkjøringen til Landsmøtet 2013, og vist på regionale samlinger landet rundt før landsmøtet skulle behandle forslag til ny langtidsstrategi "KFUK-KFUM 2025".

Norges KFUK-KFUM ble stiftet i 1880 under navnet De Norske Ynglingeforeningers Fællesforbund. Navnet ble endret til Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1898, og til Norges KFUK-KFUM i 1987.

Den første Ynglingeforeningen i Norge (for menn) ble stiftet i 1868, mens den første KFUK-foreningen kom i 1887. Fellesforbundet åpnet for medlemskap for KFUK-foreninger i 1892.

I Norge er KFUK (Kristelig Forening for Unge Kvinner) og KFUM (Kristelig Forening for Unge Menn) en organisasjon, men på verdensbasis er to Forbund: World alliance of YMCA (Young Mens Christian Assosiation) og World YWCA (Young Womens Christian Assosiation)

KFUMs historiske utvikling

1823

Lokale misjonsynglingeforeninger startes i Tyskland. Medlemmene var reisende håndverkere. Bakgrunnen var at "mesterhusene" ble oppløst, og håndverkerne tvunget til å reise fra by til by for å få arbeid.

1834

Den tyske Yngnlingeforeningen starter.

1841 GEorge Williams - stifteren av YMCA

I 1841 kom en ny assistent til en fabrikk i London, 20 år gammel George Williams. Han var født i Sør-England og sønn av en meget velstående bonde. 15 år gammel dro han hjemmefra for å gå i lære hos en manufakturforhandler, tekstilforhandler. Her fikk han utviklet sitt foretningstalent, i tilegg til at han ble dramatisk og radikalt omvendt. Det var vekkelsestider i London, og George Williams bestemte seg for å begynne å arbeide på manuafakturbutikken Hitchcook & Rogers, samt vinne kamerater for Kristus.

1844

George Williams stifter sammen med 11andre handelsbetjenter YMCAYoung Men’s Christian Association i London, det som ble forkortet til YMCA- på norsk først UMKF og siden KFUM. i London. Formål: Bedre åndelige tilstander blant unge menn i manufakturbransjen og andre bransjer.

Den 6. juni 1844 stiftet tolv handelsbetjenter Det hele startet i London, men ideen spredte seg og i dag er vi en del av en verdensomspennende organisasjon.

1851

Verdensutstilling i London bidrar til å spre KFUM-ideen til flere land.

1855 Pariserbasis

En internasjonal konferanse i Paris ble begynnelsen til KFUMs Verdensforbund.I 1855 samlet KFUM foreningene seg til en generalkonferanse i Paris, med representanter fra England, Skottland, Nederland, USA, Canada, Belgia, Frankrike og Sveits. Etter en lang diskusjon, ble konferansen enige om at det var behov for å danne et eget verdensforbund. Verdensforbundet skulle bygge på følgende grunnleggende prinsipp, som også skulle danne basis for opptak av nye foreninger og forbund: Den såkalte "Pariserbasis" vedtas:

"De Kristelige Foreninger av Unge Menn har til formål å forene de unge menn som overensstemmende med Den Hellige Skrift tror på Jesus Kriustus som sin Gud og Frelser, som vil være hans disipler i tro og liv og vil strebe etter å utbre hans Hans rike blant unge menn".

Verdensforbundet hadde de første tyve årene hverken sekretariat eller styre. Pariserbasisen ovenfor utgjorde en viktig betydning for begynnelsen til Verdensforbundet og til videre inspirasjon for utbredelse av bevegelsen.

1878

Verdenskonferansen i Geneve vedtar å oppnevne en internasjonal sentralkomite. Generalsekretær ansettes.

1908

Norge blir fullt medlem i Verdensalliansen av KFUM.

UTVIKLINGEN I NORGE

1860

Vitenskapsmannen Peter Waage (født 1833) blir kjent med KFUM-arbeidet i Paris og Berlin. Bringer ideene tilbake til Norge.

Petter Waage var født i Flekkefjord, men vokste opp på Hitterøy, hvor faren var skipsfører og skipsreder. Den unge Petter var meget evnerik, han kunne lese da han var fire år gammel, og foreldrene ble enige om at han ikke skulle til sjøs som de andre i familien. Han begynte å studere medisin, men skiftet raskt over til kjemi og mineralogi studie. Waage studerte en kort tid i Paris og dro deretter til Berlin. Begge stedene kom han i kontakt med KFUM- foreninger og ble meget begeistret over arbeidet. Da Peter Waage kom hjem fra sitt utenlandsopphold, fortalte han om ynglingeforeningene, blant annet til teologi studenten Peter Hærem.

Det tok tid før de nye ungdomsbevegelsene nådde Norge. Både de tyske ynglingeforeninger og de engelske KFUM hørte bysamfunnene til. Kristiania bar fortsatt preg av en liten, rolig småby med ca 25.000 innbyggere. Men i løpet av de neste tretti årene endret ble moderne veier anlagt, industrien tok seg opp og handelen tok et oppsving. I takt med bedre levestandard og klarer klasseskille, meldte behovet for å samle seg i foreninger. En lang rekke organisasjoner vokste fram i 1840- årene.

1867

Presten Peter Hærem (1840 - 1878) stifter Kristiania Ynglingeforening. Formål: Bevare de unge fra storbyens fristelser og skape et alternativt miljø. Den historiske bakgrunnen er industrialiseringen med overgang fra bondesamfunn til bysamfunn. Mange unge flytter inn til byene og manglet et sosialt nettverk

Peter Hærem var født i Stavanger og født inn i et sterkt kristent miljø. Han ble bare 38 år gammel, men har markert seg som en viktig teolog i den norske kirkehistorien. Hærems motivasjon for å danne ynglingeforeninger i Stavanger i 1868, og senere andre steder i Norge, var å skapet et alternativt miljø for ungdom. Han ønsket å holde ungdom vekk fra byens fristelser: ”Ynglingeforeningen vil gi medlemmene opplysning, den vil binde dem samme i kameratskap, den vil oppmuntre dem som ligger under for det daglige strev og slit, den vil hjelpe fram et sunt kristentliv”. (Hentet fra boka i Trekantens tegn side 31)

Utdrag fra en avisartikkel i Fædrelandet, juli 1873, skrevet av Klavenes:

"Peter Hærem vil med sin forening forene det mennesker vil adskille: Kristentro og arbeidet i det jordiske kall og samfunnet. Ynglingeforeningen vil gi medlemmene opplysning, den vil binde den sammen i kameratskap, den vil oppmuntre dem som ligger under for det daglilige strev og slit, den vil hjelpe frem et sundt kristenliv. Foreningen skal være et tilfluktsted oggi synn underholdning for de mange innflyttere. Jeg vil rope det ut til enhver som har en kristens hjerte for folket og evne og dyktighet dertil: Samle ungdommen om slike foreninger, det vil bære en velsignet frukt... den skal åpne de unges syn for at gudsfrykt er nyttig ikke bare for det tilkommende, men også for dette liv."

1868

Stavanger Ynglingeforening blir stiftet. I de nærmeste årene stiftes foreninger i flere byer. (Ålesund, Drammen, Fredrikstad, Bergen, Sarpsborg, Mandal, Lillestrøm, Hamar, Kristiansand, Sandnes, Skien, Balestrand, Alversund, Etne, Larvik, Time, Egersund og Nøstdal - alle i årene 1868 til 1879)

1879

Den første ungdomsforeningen blir stiftet i Furnes på Hedmarken (både jenter ig gutter som medlemmer).

1880

De norske Ynglingeforeningers Fællesforbund blir stiftet i Kristiania. 11 foreninger var tilstede ved stiftelsen. Utgir medlemsbladet Den Unges Ven.

1883

Fællesforbundet avviser å ta inn ungdomsforeningene som medlemmer.

1886

Ungdomsforeninger på landet opptas som medlemmer i Fællesforbundet. Herfra gårt utviklingen videre i et fellesforbund med KFUK

KFUKs HISTORISKE UTVIKLING

Den industrielle revolusjon hadde ført en rekke unge piker inn til storbyene som fabrikkarbeidere. Det var harde levekår med lang arbeidsdag, dårlige borforhold og en lønn som gjorde at mange levde på sultegrensen. Skolegang og opplæring til å greie seg på egenhånd i samfunnet var minimal. Det var som kristne kvinner Emma Robarts og Lady Kinnaird i England, hver på sitt sted, gikk inn for å gjøre noe for diss pikene, sosialt og åndelig.

1855

Emma Roberts starter en bønnmegruppe i byen Barnet i England, for å be for unge piker. I 1859 blir det organisert et bønneforbund. I 1872 eksisterer det 130 slike grupper, noen også i Amerika, New Zealand og Australia. Parallelt med Emma Robarts driver Mary Jane Kinnaird et hjem for unge piker i London. I 1861 var det etablert fire slike hjem i byen.

Emma Roberts var en ung overklassekvinne fra England. Emma var lærer på en pikeskole, og ønsket å følge jentene etter at de var ferdige på skolen. Hun inviterte til bønnegrupper, som møttes hver lørdag kveld. Hvert medlem ble bedt om å velge seg ut èn uomvendt ung pike som man særlig skulle be for.

Omrent på samme tid, drev en annen kvinne, Mary Ann Kinnard, med en annen type arbeid for unge kvinner i London. Mary Ann opprettet først hjem for sykepleierelever, så flere andre hjem for unge kvinner. I hjemmene var det åpent for besøk, det var muligheter for å drikke te, høre på foredag eller oppbyggelse.

1859

1877

I januar 1877 møttes Emma Roberts og Mary Ann Kinnard, og de ble enige om at virksomheten i London skulle slås sammen under navnet Young Women’s Christian Association. Arbeidet drevet av Emma Robarts (1200 medlemmer) og Mary Jane Kinnaird (etablert hjem i flere byer) sammenslutttes til Young Womens Christian Association (YWCA)

1877

"Den internasjonale union av unge pikers venninner" blir stiftet med hovedkvarter i Neuchatel i Sveits. Formålet er å hjulpe unge piker som drar utenlands, og sørge for at noen tar seg av dem på det nye stedet. I 1890 var det registrert 4000 venninner i 21 land og 919 byer.

1892

KFUK i England inviterte KFUK-representanter fra en rekke land til et møte, der det ble nedsatt en arbeidsgruppe med tanke på å opprette et verdensforbund.

1894

KFUKs Verdensforbund blir stiftet. USA, Storbritania, Sverige og Norge (representert ved UKKS) er de første medlemslandene.

1898

Den første verdenskonferansen arrangeres. Sakarja 4,6 velges som motto for bevegelsen: "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd sier Herren hærskarenes Gud."

1922

Basis for Verdensforbundet er drøftet og forandret flere ganger. Den endelige formuleringen, slik vi har den i dag, ble vedtatt i 1922.:

"Tro på Gud, den allmektige Far, og på Jesus Kristus, Hans enbårne sønn, Vår Herre og Frelser, og på Den Hellige Ånd."

UTVIKLINGEN I NORGE

I 1870-åra er vel 26% av alle kvinner ute i arbeidslivet, 74% av dem som hushjelper, hovedsaklig i byene.

1886

Sophie Pharo stifter sammen med fire venninner den norske gren av Unge Pikers Venninner. Gjennom dette fikk de kjennskap til YWCA i London.

Sophie Pharo var en av mange som ville gjøre noe for unge kvinner i Norge. Hun var prestedatter og utdannet telegrafistinne. Hun kjente noen av lederne i Ynglingeforeningene og ble invitert til å være tilskuer på et av møtene i 1885. Hun ble begeistret over det hun så, og har fortalt at hun ba til Gud at han måtte vise henne en måte å arbeide for unge kvinner.

1887

I 1887 samlet Sophie og hennes medhjelpere til pikemøte hver kveld, søndag for oppbyggelig samvær med musikk og mat, en kveld med bibeltime og resten av kveldene til øvrig undervisning.

30. januar stiftes Unge Kvinners Kristelige Forening (UKKF).

Formålet var "å forene kvinner av alle samfunnsklasser til arbeide for unge kvinners sanne vel i intellektuell, moralsk og åndelig henseende". Til oppnåelse av dette formål "vil foreningen åpne lokaler hvor unge kvinner kan tilbringe aftener på en nyttig og lærerik måte, beskyttet mot de fristelser der ligger i deres vei".

Foreninger ble stiftet i flere byer de nærmeste årene. I 1990 var det etablert 10 UKKF (Halden, Drammen, Stavanger, Åsnes, Bergen, Holmestrand, Horten, Kristiansand, Larvik, Trondheim og Tromsø).

1892

UKKF får adgang til å bli medlem i Ynglingeforeningens Fællesforbund. 26 UKKF foreninger meldte seg samlet inn.

1897

Birgithe Esmark som hadde vært drivkraften i UKKS dør. Med henne dør etter hvert flere av foreningene ut eller går over til UKKF og ungdomsforeningene.

1898

Fællesforbundet tar konsekvensen av at medlemsmassen nå består av både kvinner og menn og skifter navn til Norges Kristeliger Ungdomsforbund. Det opprettes kretser.

1899

Den nye generasjonen kvinner hever røsten mot det mannndsdominerte arbeidet. Sekretær i Kristiania UKKF Marie Sinding og senere formann Henny Dons gikk i spissen for dette.

Utdrag fra Marie Sindings tale på kretsmøtet for Kristiania:

"Skal de unge piker oppdras til å bli mannens jevnbyrduge og virkelige medarbeidere og medhjelpere, da må det bli kvinner selv som løfter dem opp:"

Marie Sinding på forbundets formanns- og sekretærmøte i 1990:

"Vi må alle frigjøres, men den frigjørelsens kamp som vi kvinner må igjennom, er vanskeligere enn noen mann kan forstå. Vi har ikke i 19, men i 1900 år vært kuet og plaget med den gammeltestamentlige kvinnes kår. Nedarvet og inngrodd skikk, vane og fordom er en fryktelig makt som ikke i liten grad frem asdf